Det morsomme med å ha bursdag er jo at man tross alt får noen gaver. Jeg fikk av kjæresten min et gavekort hos Andvord; en veldig skummel butikk – det er nemlig så lett å bruke alt for mye penger der. I tillegg fikk jeg en veldig fin bok om billedkunstnerlige teknikker og studier. Jeg har nok lidd en stund av P.E.S. (post exhibition syndrome) og har ikke greid å ta i noe man kan tegne eller male med på veeeeldig lenge, men det var inspirerende bare å befinne seg i butikken, og det skjer noe med meg når jeg kan gå og beføle pensler, sniffe papir og trykk, plukke penner som om det var smågodt osv. – det er som noe slumrende ullent plutselig blir våkent og visuelt. Trangen til å feste på lerret eller papir noe utover det jeg selv er i stand til å se for meg blir en akutt nevrose. Det blir plutselig ikke mulig å la være.
Jeg har studert litt i boken jeg fikk, og jeg har prøvd ut de nye tegnekrittene i skisseboken. Det er forresten noe spesielt og ganske feigt over fryden over nytt tegneutstyr. Da kan jeg liksom si til meg selv at jeg “bare tester utstyret” og dermed ikke skal være så utrolig “flink” eller at det skal “bli noe ordentlig”. Jeg trener uansett alt for lite til at jeg virkelig kan bli en god tegner, men jeg greier ikke la være likevel. Det er som å spille et instrument – øver man ikke 4-5 timer hver dag, så blir man antakelig ikke superfantastisk til å spille?
Men bare fordi det er så skummelt så skal jeg være modig og faktisk vise fram noe av det jeg har tegnet i dag:
…og ja… helt på tampen: Fikk beskjed fra høstutstillingen i går om at jeg ikke var kommet videre i vurderingen, men det betyr at jeg kan ta med de to bildene til Tyskland i steden! Hurra!
Så herlig å kunne handle sånn, det er det fine med å ha bursdag – helt enig!
Fin greie det der; jeg bare øver meg. Mindre skummelt og sikkert lettere å slippe seg løs også.
Jeg synes du tegner kjempefint! Blir nesten misunnelig, men bare nesten… for jeg unner deg det jo.
*klem*
Kjenner den Antvord følelsen ja…
For mange år siden kjøpte jeg nesten alt jeg kom over av papir og blyanter, farger og pensler osv Stadig prøvde jeg å komme skikkelig i gang, men det ble halvveis. Så arvet datteren alt utstyret, jeg ga opp.
Men fremdeles er det oppi hodet, drømmen, og jeg tegner og maler, ser bilder men greier ikke ta blyanten i hånden.
Men teste utstyr? Det var jo en god tanke…. fortsett med det, du har det i deg ser jeg.
Takk skal dere ha!
)
Graylady – Det ER skikkelig vanskelig å komme i gang med sånne ting, men kanskje du skal gi det et forsøk til? Med å “teste utstyr” et par måneder? ;o)