Min første Yogaerfaring

Jeg har nok sutret litt om at jeg ikke får anledning til å gå på yoga, fordi det koster for mye og jeg er for syk til å følge et stramt opplegg. Gleden var derfor stor da jeg fikk en Yoga-DVD til jul med tanken at “kan ikke Trips komme til Yoga, så får Yoga komme til Trips”. Nå skriver vi snart midten av februar og det var på tide å ta av plasten på filmen… Jeg har ingen Yogamatte, og det var vel det første jeg merket at jeg savnet. Det neste jeg savnet er varme. Det er schweinekaldt i stua og barbent på iskaldt gulv gjør ikke avslapping noe særlig enklere, men jeg gjorde mitt beste.

Helt klart, dette har enorm effekt på kroppen min, det merket jeg omtrent 10 min uti programmet. Jeg er selvsagt stiv som en påla, og leddene mine verker såpass mye at jeg ikke får til å gjøre alle øvelsene helt som de skal, men det var en start. Bøy, tøy og pust. Jeg er et tre. Og et fjell. Etc. Pust og pust. Mmmmm. Fint.

30 min etterpå dundret hodepinen inn, verre enn jeg har kjent siden jeg fikk spinalpunksjonshodepine som varte en uke for noen år siden. Fy flate, for å si det mildt. Jeg må ha løsnet noe i ryggen og nakken som åpenbart ikke er vant med å løsnes. Et par timer under dyna og en forsinket dose med smertestillende, og nå orker jeg i hvertfall å blogge dette.

Er dette meg om en stund, tro? *ler* Jeg tror jeg skal starte med å skaffe meg en skikkelig matte i hvertfall.

Søndag i solen

Det finnes da utrolig mange mennesker! Jeg har vært god nordmann (kvinne) og gått søndagstur i dag – tro det eller ei, det skjer jo ikke akkurat oftest. Det er nesten så jeg får litt menneskesjokk av å treffe alle sammen på en gang, de myldrer, prater selv om jeg ikke hører det når jeg har pod på, men jeg ser munnene beveger seg; de smiler, løper og går både fort og sakte, morsomme lange skygger lager de også når sola er så skarp og deilig som den har vært i dag.

Noen kler seg som de er på nordpolen, mens andre begynne å insistere på at det er vår og har bestemt seg for at en litt tykk genser får holde. Aker Brygge på en søndag er – hvis man orker – ganske underlig og fint. Bare traske rundt med videokamera og solbriller og leke usynlig, oppdage at Kaffebrenneriet lager helt ypperlig koffeinfri cappuchino (jeg smaker ikke forskjell engang), og når jeg til og med var så lur og tok med sitteunderlag, så var det helt okej å finne en benk (mange ledige kalde benker nå) og bare sitte og se på alle mastene på båtene som vugger, fugler som erter bikkjer, bikkjer som bæsjer, voksne som blir som barn og kaster snøball, folk som sitter tett innpakket i tepper og skjerf og drikker utepils – jeg har sett mye mer enn på lenge i dag. Museum har jeg vært på og, det burde jeg gjøre mye mer av, for det er inspirerende både med tanke på fremtidige arbeider og selvtillit. Og så hjem til søndagsstek (giiiiid, så besteborgelig jeg er), kjærestemassasje, vin, stereoskrubbedusj og hårkur.

For en dag. Det ble en fin en.

Søvn, får det ikke til!

I natt ble det mindre søvn enn på lenge, ikke fullt to timer en gang. Det er tredje natten, og nå går det på stumpene av hva hjernen min tåler. Er helt fjern, hører, smaker og lukter ting som ikke fins. Ikke morsomt. Hvordan får folk til å sove egentlig?

Mer bading

Det er andre tirsdagen på rad (lyder liksom bedre enn første tirsdagen på rad?) som vi har vært en tur på Hundsund Bad på Snarøya. Denne gangen hadde vi også med Baby 2.9, som trenger litt bevegelse han og, og ikke minst å lære å svømme – hvilket ikke går så bra for å si det rett ut. Men vi har lekt litt og trent litt, og jeg nyter stadig å være vektløs og varm. Om Hundsund Bad kan man si en del. Fordeler er at det er nytt og rimelig delikat, lett å få parkert og terapibassenget har 34 grader og det er åpent for alle, ikke bare babyer. Det er dog noen ulemper. At terapibassenget er åpent for alle betyr også at hylende ungeskokker også er velkomne, hvilket sikkert er kult for dem, men ikke så kult for krøplinger som ikke orker så mye støy. Det gjelder å finne sin besøkelsestid, og det har vi ikke enda. Det er også litt underlige garderobe-anordninger der. At det er kodelåser er nå vel og greit når man først har tvunget hjernen sin til å forstå hvordan det fungerer, det som er ikke fullt så kult er at det ikke finnes et eneste speil eller kontakt for føner. Det er IKKE kult å traske ut i verden ganske varm og slækk, men med vått hår og ikke ha peiling på om man ser presentabel ut – når man må innom butikken på vei hjem.

Men alt tatt i betraktning, bassenget er deilig når det er rolig. Vi fikk vel omtrent 30 min for oss selv før det kom en mengde unger. Jeg holdt ut en stund mens jeg konsentrerte meg på øvelsene jeg husker fra tiden med vann-aerobic, men det er en grense for hvor mye hyling og spruting jeg makter, så det ble en kortere økt enn jeg hadde forestilt meg i dag. Men ÅÅÅÅÅH, som jeg elsker å være i vannet! Det er et gigantisk savn, hadde jeg vært i form, så skulle jeg gladelig vært der hver eneste dag. Kanskje en dag?

Bevegelse

Varmt vann, ikke alt for mye folk, strekk og bøy, noen svømmetak. Aaaaah. Fred i sjelen (og vann i ørene). Det er ubeskrivelig egentlig, denne vektløse frie følelsen som vann kan skape. Mer sånn. Snille kroppen min, la meg orke å gjenta dette igjen snart.

Skatteetaten

Det er muligens noen ålreite folk som jobber i Skatteetaten, men jeg har åpenbart støtt på en del som ikke er det. Uten å gå inn på helt konkrete detaljer, så vil jeg bare fnyse høyt og indignert på vegne av meg selv og alle som blir ofre for deres nitidige faenskap. Syke mennesker er lette å ta, men jeg kjemper tilbake mot uvitenhet, arroganse og dårlig utført forvaltningsarbeid. Så det så.

Long time, no see

Jeg er nede for telling, så det er lite ord her for tiden. FYI lizzom.

GOD JUL!

Det er liksom ikke stort mer å si? Håper alle får en fin jul!

Rolig nå, folkens!

Pust ut og inn litt er dere snille. Tell til ti før dere trykker ekstra hardt på gassen i sentrum. Det skal lite til før det skjer en ulykke nå. For å ikke forgå av angst, høy puls og hyperstress selv, så har jeg nå satt meg i imaginær lotusstilling og messer mantraet mitt “jeg ligger på en øde sandstrand i solvarmen”.

Det er ikke lett å få gjort unna alle ting vi MÅ rekke før julaften nå. Kaoset brer seg, køene både til fots i butikkene og til bils på veiene minner om en lang, norsk vinter. Tilsynelatende endeløs, mørk og jævlig. Men det er sånn for oss alle som er nødt til å bevege oss ut, så vær så snille, dere og ta litt hensyn. Jeg ber dere legge bort de spisse albuene og forsøke å fylle hjerter og hoder med gode tanker. Kanskje til og med et smil, men jeg skal ikke forlange det umulige. Gode tanker sprer god energi – om jeg skal ta slike alternative ordspråk i mine tastende fingre. Det er en god gjerning å sende noen penger til de nødlidende, men det er også en god gjerning å slippe noen foran i køen.

Det er ikke sikkert vi får ribbe til jul, men det får så være. Tomt i butikken, og jeg er sent ute, det var dumt av meg. Samma. Vi kan spise pølser og medisterkaker. Det blir jul likevel. Ikke har vi juletre heller, og all julepynten (dvs. resten av det vi ikke kastet i fjor) ligger fortsatt nederst, underst, innerst i skapet på loftet, bak alle de tunge tingene jeg ikke klarer å flytte på selv. Jaja. So what. Det blir jul likevel. Pust ut og inn. Det blir jul. Det GÅR bra!

(jeg sier dette minst like mye til meg selv som til alle andre…)

Søndag morgen

Det kunne godt ha vært litt varmere her. Skulle gjerne ha sovet litt, men et varmt bad, en kopp kaffe; alt for tidlig frokost alene med tente stearinlys, brødskive med gräddost og et kokt egg får være substitutt godt nok, både for søvn og varme. Jeg prøver å finne noen ord, men de er godt gjemt i dag. Ting er litt…. ugreit. Men nok om det her.

Ønske for dagen er å orke en liten rusletur, sånn ordentlig UTE altså. Med pod i lomma og frostrøyk, et ben foran det andre, gjentas x antall ganger til man ender opp et sted eller tilbake til start. Men vi får se.